Haiti; et land hardt rammet av jordskjelv og fattigdom, har atter en gang blitt offer for katastrofe. Den 14. august inntraff et jordskjelv som målte 7,2 på richterskalaen og har tatt omlag 2000 liv. Tragedien kunne ikke kommet på et verre tidspunkt.

Jordskjelvet har belastet et allerede overbelastet helse system. Haiti—som regnes som et av verdens fattigste land—har kun 0,7 sykehusplasser per 1000 borger og mindre enn 0,2 av befolkningen vaksinert mot covid-19. Det er omlag 12.000 skadde og flere av sykehusene ble hardt rammet under jordskjelvet. Prognosen for tilstrekkelig behandling av de skade—for å ikke snakke videre vaksinering og smittevern—er dyster. 

På den politiske siden rammer jordskjelvet et land som fortsatt slikker sine sår etter den forrige tragedien. President Jovenel Moïse ble drept i et attentat av leiesoldater den 7. juli tidligere i år. Flere mistenkte har blitt arrestert men motivasjonen og hvem som beordret angrepet er fortsatt uklart. Imidlertid har Ariel Henry, en politisk uerfaren 71 år gammel nevrokirurg, tatt over som de-facto leder av landet. Et nytt valg har så langt blitt utsatt til 7. november, men videre utsettelser er mulig. Moïse var langt ifra en populær president mot slutten. Bare i år har det vært flere protester mot hans diktoriale tendenser. Derimot, at et jordskjelv skulle ankomme under slike turbulente forhold, tyder ikke vel for Haitis politiske fremtid.

Covid-19, et jordskjelv, og et politisk attentat; det er tydelig at Haiti har behov for internasjonal bistand. Så langt har bistanden vært begrenset. Delvis grunnet den politiske situasjonen, men også området som er rammet, Petit-Trou-de-Nippes,har en veldig begrenset tilgang. Den eneste veien mellom det påvirkede området og hovedstaden, Port-au-Prince, er sterkt plaget med gjengvold. I tillegg har den tropiske stormen Grace vært et hinder for luftforsyninger og andre forsyningsmetoder.  

Dette er det tredje jordskjelvet i Haiti de siste 11 årene. Det nåværende jordskjelvet er på en lignende skala med det som inntraff i 2010. Heldigvis har dødstallene vært betydelig mindre. I 2010 var det omlag 200,000 som mistet livet og regnes som det dødeligste jordskjelvet noensinne. Grunnen for dette var at 2010 jordskjelvet inntraff mye nærmere Haitis befolkede områder, men også mangel på bygningssikkerhet, infrastruktur og krisehåndtering. Verden var rystet. Det internasjonale samfunnet kom sammen og lovte Haiti at en slik tragedie skulle aldri inntreffe igjen. Haiti skulle ikke bare gjenoppbygges, det skulle bli bedre. 

Dette har tilsynelatende vært tomme løfter. Haiti idag er fattigere, mer korrupt og mer preget av gjengvold enn det var for 11 år siden. Jordskjelvet som inntraff den 14. august kunne ikke kommet på et verre tidspunkt, men det kunne vært bedre om det internasjonale samfunnet faktisk hadde holdt løftene sine. Selvsagt er Haitis problemer mer kompleks enn hva litt bistand og penger kan fikse og det kreves en god lang diskusjon om hva som må til. Det kreves en innsats, en innsats verdenssamfunnet hittil ikke har vært villig til å gi.